Åtte partnere. En utfordring. Er det mulig å resirkulere 230 tusen tonn plast?
– Ja.
Svaret fra Hanne Digre bærekraftsdirektør i ScaleAQ og prosjektleder for SirkAQ er enkelt og klart. Nå skal også resten av norsk næringsliv utfordres.
– Her på Havet i Trondheim ønsker vi å invitere alle som er engasjert i løse plastutfordringen. Kan vi klare det, er jeg sikker på at andre kan, sier Digre.
Hun viser til SirkAQ, et 70 millioners prosjekt, der Innovasjon Norge, Hallingplast, Sinkaberg, Norner, Sintef, Oslo Met, Future Materials – Norsk Katapult Senter og ScaleAQ har gått sammen. Målet var å prøve å fremme omstillingen fra lineær til sirkulær økonomi innen havbruk.
Utgangspunktet er betydelig. Om lag 230.000 tonn plast er til enhver tid i bruk i norsk havbruksnæring, der store deler består av materiale med høy kvalitet og lang levetid.
– Vi har lenge vært opptatt av hvordan havbruksnæringen kan redusere klima- og miljøavtrykket sitt. Gjennom SirkAQ har vi dokumentert at plast fra utrangert utstyr kan inngå som råvare i nye produkter uten å gå på kompromiss med kvalitet eller sikkerhet, sier Hanne Digre.
Svært viktig konferanse
Prosjektet har vist at det er mulig å etablere en lukket verdikjede der brukt plastutstyr samles inn, sorteres, kvernes og gjenvinnes til nytt råstoff. Nå inviteres alle engasjerte innen både havbruksnæringen og andre næringer som bruker plast, å ta turen til Trondheim 21. oktober.
– Hvordan tar vi dette videre? Hvordan skal vi som næring ta inn over oss at vi må tenke mer sirkulært? Hvordan skal vi industrialisere det hele? Vi ønsker å invitere både forvaltning, myndigheter, organisasjoner, lokale interesser og ikke minst oppdrettere til å diskutere og la seg inspirere, forklarer Digre.
De fire første flytekragene produsert med resirkulert materiale har nå vært i drift i nærmere ett år, hos Sinkaberg i Ytre Namdal. Ifølge aktørene bak prosjektet viser både tester og dokumentasjon at løsningene tilfredsstiller kravene som stilles gjennom standarder og regelverk.
– Dette er et godt eksempel på hva som er mulig å få til når flere aktører jobber sammen. Vi er utrolig stolt av å være en del av denne verdikjeden, sier Sverre Tragethon i Hallingplast.
Mener teknologien er klar
SirkAQ er finansiert gjennom grønn plattform ordningen med støtte fra forskningsrådet, Innovasjon Norge og SIVA. Prosjektet viser at den teknologiske risikoen er betydelig redusert, forklarer Chief Operation Officer i ScaleAQ, Ståle Sæther.
– Vi opplever at teknologien i stor grad er på plass. Det vi nå ser er at utfordringen handler mer om hvordan marked og regelverk verdsetter dokumentert sirkularitet. Skal næringen lykkes med å skalere slike løsninger videre, må det også bli økonomisk attraktivt å velge resirkulerte materialer.
Han peker på at de siste årene har vist hvor sårbare globale forsyningskjeder kan være. Pandemi, geopolitisk uro og handelskonflikter har skapt økt oppmerksomhet rundt tilgang på råvarer og materialer.
– Havbruksnæringen har en betydelig ressursbase langs norskekysten som i mange tilfeller fortsatt behandles som avfall. Vi mener det er et stort potensial for å skape mer verdi av materialene som allerede finnes i omløp, fremfor å være avhengige av å importere nytt råstoff, sier Sæther.
Etterlyser sterkere insentiver
Prosjektpartnerne mener neste steg blir å få på plass virkemidler som kan bidra til å løfte sirkulære løsninger fra enkeltprosjekter til industriell skala.
Ifølge Digre utvikler den sirkulære økonomien seg for sakte dersom markedet alene skal drive frem endringen.
– Vi ser et behov for tydeligere insentiver og krav som premierer dokumentert ombruk og resirkulering. Mange virksomheter ønsker å bidra, men da må rammebetingelsene trekke i samme retning, sier hun.
For en næring som står for mer enn 60 prosent av eksportverdien i Trøndelag, mener aktørene bak SirkAQ at materialgjenvinning kan bli et viktig konkurransefortrinn i årene som kommer.
– Den smarteste råvaren er ikke nødvendigvis den som må importeres neste år. Den kan allerede finnes langs norskekysten i dag, sier Digre.
